SØVN OG MORGENRUTINER

Når står du opp?
– Jeg står opp en gang mellom 06-06.30 og starter dagen med å lese nyheter, både innenriks og utenriks. Jeg må være oppdatert på hva som har skjedd i verden mens jeg sov, dette klarer jeg ikke å vente med til senere. Da jeg ikke er noe frokostmenneske, får jeg ekstra tid til å lese. Arbeidsdagen  starter som oftest kl. 08:00. Noen ganger kl. 07:00, da må jeg opp kl. 05:30.

JOBB

Du er tidligere juridisk rådgiver og jobbet med områder som testament, penjon og samlivsbrudd – og fra i år er du forbrukerøkonom i Nordea. Har du noen spennende prosjekter å fortelle om?

– Akkurat nå jobber jeg med to spennende prosjekter som jeg dessverre ikke kan si hva er før januar 2020. Men, prosjektene er ment å være til både informasjon og inspirasjon og vil handle om privatøkonomi. Jeg skriver en del økonomi/jus/forbrukerartikler og uttaler meg ofte i media. Da jeg er svært samfunnsengasjert, skriver jeg også kronikker. Disse har blitt publisert i VG. Videre så holder jeg en del foredrag om jus og økonomi, og neste uke reiser jeg til Stavanger for å holde et innlegg på et kvinneseminar.

Ja, i oktober holdt du et gnistrende foredrag på MoneyPenny Norge & Nordea-arrangement om juss i samlivet og hvordan kvinner kan unngå å gå i det du betegner som klassiske kvinnefeller. Hvilke feller er det snakk om? 

-Den første er deltidsfellen.
Tall fra SSB viser at andel sysselsatte kvinner som jobber deltid er 36 prosent . For menn er andelen 14,6 prosent.
Å jobbe deltid mens man har små barn kan være det rette for enkelte, men problemet oppstår når denne tilværelsen strekker seg over flere år eller blir permanent. Da tar du en stor økonomisk risiko. Du går glipp av betydelige inntekter, karrieremuligheter og ikke minst pensjonsopptjening fra både arbeidsgiver og folketrygden. Her bør alle være oppmerksom på at pensjonsopptjening ikke deles ved samlivsbrudd. Den som har jobbet deltid risikerer å ende opp som minstepensjonist. I slike tilfeller bør man absolutt lage en egen pensjonssparing for den som jobber deltid. Dette for å veie opp for tapt pensjonsopptjening.

Den andre er boligfellen. Når du ikke kjøper deg inn i samboerens bolig og står uten boligformue, kan dette være ødeleggende for økonomien din ved et samlivsbrudd. Et eksempel er når du forblir leietaker i samboerens bolig gjennom hele forholdet. Det klassiske er at kvinner kjøper mat og klær, og står for andre løpende utgifter, mens mannen betaler ned på huslån og billån.
Enda et eksempel er når begge parter eide bolig før man flyttet sammen. Deretter selger du din bolig og bosetter deg i samboerens bolig. Pengene du fikk fra salget blir brukt til for eksempel løpende forbruk og oppussing. Dette er igjen en skyhøy risiko å ta for deg som ikke sitter igjen med boligformue. Invester pengene fra salget og insister på at du skal kjøpe deg inn i samboerens bolig.

Så har du Sparefellen, en kombinasjon av de to andre fellene. Når du jobber deltid så har du lavere inntekt og klarer ikke å spare på egen hånd, for eksempel i fond eller aksjer. Med andre ord gir dette tapte sparemuligheter. Unngå også dårlige spareformer slik som sparing på konto.

Nå nærmer det seg jul og Virkes julehandelprognose anslår at vi kommer til å handle for nesten 58 milliarder i desember, en økning på 1,5 % fra 2018. Det betyr at hver av oss vil bruke rundt 10 850 på julehandelen. Omkring halvparten av nordmenn kommer også til å gjøre julehandelen på kreditt. Har forbrukerøkonomen tips og smarte grep på hvordan man nyte julen og samtidig unngå å blakke seg?

-Det kan være mye å spare på å kjøpe gaver på salg: høstsalget, Black Friday osv. Sett en grense for hvor mye du har råd til og ønsker å handle for. Tenk også gjennom hva du er ute etter før du går inn i butikkene. Da er det lettere å vite hva du skal se etter og enklere å unngå dyre kjøp, merkjøp og tilleggskjøp. Tenk på hva du har lyst til å gi i julegaver og ikke hva du bør gi. Med litt kreativitet kan du gi gaver som ikke trenger å koste så mye. Du kan for eksempel gi en hjemmelaget gave som symboliserer både tid og engasjement og som helt sikkert vil bli satt pris på. Er hjemmelaget gave ikke noe for deg, kan det være god økonomi å gå flere sammen om å kjøpe en gave. Du bør uansett ikke føle deg forpliktet til å gi mer enn du har råd til.

En julegave trenger heller ikke å koste noe. Du kan for eksempel gi en tjeneste i gave. Gaven kan være
• å sitte barnevakt en lørdagskveld for familie/venner med små barn
• hjemmelagede kuponger- tilby små tjenester som hundepass, massasje, ryddehjelp m.m. – avhengig av hvem gavemottakeren er.
• har du en ferdighet som du vet at gavemottakeren ønsker å lære kan du gi dette i gave- for eksempel matlaging, spille et musikkinstrument osv.

Sett opp et budsjett over hva du skal bruke på julemat, julepynt og aktiviteter. Det vil lønne seg hvis du holder deg strengt til budsjettet. Vi bør tenke over hvilke forventninger vi skaper samt være bevisst på at vi ikke trenger dyre gaver for å få en fin jul. Jeg tror sosiale medier og forbruksreklamer bidrar også til at vi bruker mer penger. Poenget er at vi ikke trenger å overdrive og kan gjerne stramme inn på julehandelen uten å måtte fremstå som Scrooge.

INVESTERINGER

Hva investerer du i?
– Jeg har kjøpt bolig, så det anser jeg som en investering. Videre har jeg investert i aksjefond og enkeltaksjer. Det sistnevnte – som krever grundige analyser før du kaster deg inn, har jeg svært lite av. Første gangen jeg fikk innkalling til en generalforsamling, smilte jeg stort – jeg droppet å møte opp da mine investeringer i enkeltaksjer er mikroskopiske sammenlignet med storaksjonærene i selskapet. Jeg sparer til pensjon, kanskje en hytte, eventuelt barn, dårlige tider m.m. Å ha en økonomisk trygghet er svært viktig for meg, da sover jeg godt om natten.

Hvordan startet du å investere?
– Det startet med de få enkeltaksjene jeg har. Da jeg jobbet som advokat i et advokatfirma, bisto jeg fire aksjonærer i et selskap som var i konflikt med de øvrige aksjonærene. De var uenige om tolkningen av aksjonæravtalen. Etter dette fikk jeg interesse for aksjer og begynte å prøve meg frem- det var ikke konflikten som inspirerte meg, vel og merke.

Hva er din investeringsstrategi?
– Å ha målene klar – hvorfor sparer jeg, hvor lenge skal jeg spare, hvor mye risiko tåler jeg og er villig til å ta. Jeg undersøker og analyserer ulike spareprodukter. Er det langsiktig sparing, er jeg villig til å ta mer risiko. Er det kortsiktig sparing- 3,4 eller 5 år- tar jeg betydelig mindre risiko for å unngå tap av penger. Jeg prøver å se etter lave investeringskostnadene som ikke spiser noe særlig av investeringsporteføljen min. Jeg ser også etter spareprodukter som er skattemessig gunstige og som kan holde investeringene mine i vekst. Jeg lar meg ikke bli skremt av svingninger i aksjemarkedet, og jeg unngår daglig kontroll. Hvis jeg har investert for eksempel 7 prosent av lønnen min i fjor, prøve jeg å øke dette til 8 prosent i år, 9 prosent neste år og 10 prosent om to år. Med denne opptrappingen gir jeg meg selv den disiplinen jeg trenger for å øke investeringene mine over tid.

Så smart med prosentvis økning hvert år. Har du gjort noen usmarte økonomiske valg da?
– Jeg var nyutdannet, hadde startet i ny jobb og sparte på sparekonto. Lav innskuddsrente, skatt på avkastningen og inflasjon gjorde at sparepengene mine tapte seg i verdi. Skal du spare langsiktig bør du unngå dette.

Har du bøker om temaene du kan anbefale?
– Jeg leser mer finansartikler på nett, og er ofte innom Financial Times og The New York Times (finance).

TRE RÅD TIL DEG SOM VIL STARTE MED INVESTERINGER

– Kom i gang med investeringene så tidlig som mulig. Jo tidligere du begynner, jo mer vil pengene dine vokse. Du kan ikke utvikle en smart investeringsstrategi over natten. Men jobber du konsekvent og bestemt med det, vil du etter hvert komme til et komfortnivå hvor du blir mer trygg på det du gjør og eventuelt trapper opp investeringene dine.

– Investeringer i for eksempel aksjemarkedet innebærer risiko. Selv om du aldri helt kan eliminere risiko, kan du redusere risikoen betydelig hvis du investerer med omhu og har et langsiktig perspektiv. Å ikke investere kan koste deg mye mer enn å tape litt penger på en dårlig investering.

– Ikke få panikk og vær tålmodig. Investeringene kan svinge i perioder, og jo større avkastning du ønsker, jo mer risiko vil du vanligvis måtte akseptere. Som en tommelfingerregel bør du aldri investere mer enn du har råd til å tape.

Så vil jeg sende stafettpinnen videre til Thina Margrethe Saltvedt. Det er en kvinne med guts som motiverer og inspirerer andre kvinner.