JOBB

Sigrun Syverud startet et fremtidsrettet teknologiselskap for tre år siden og utfordrer en av verdens mest forurensede bransjer. Hun ble tildelt prisen som «Årets kvinnelige gründer» av Innovasjon Norge for Fjong – en digital plattform der du kan leie ut eller leie klær.

Men før det jobbet hun i finansbransjen, og er utdannet siviløkonom fra NHH.
– Jeg er veldig interessert i økonomi. Tall er noe jeg har vært opptatt av siden jeg var liten. Jeg pleide å spørre moren min om hvor penger kom fra, hvem som bestemte og som hadde rett til å trykke penger. Jeg begynte å studere samfunnsøkonomi, men det synes jeg ble for teoretisk. Finans er mer praktisk, selve blodomløpet i næringslivet og samfunnet generelt.

Hvordan kom du på ideen på å starte Fjong?
– Da jeg var liten pleide jeg å leke at jeg var en oppfinner. Det har vel ligget i meg at jeg ville starte et eller annet. I studietiden gikk jeg og blant annet tenkte på å lage en klimakvoteapp, men da jeg nevnte det for noen så ble jeg flau.

Flau?
– Jeg følte det var litt pretensiøst å starte noe. Jantelovstanker hang over meg. Kommer jeg til å klare det? Fjong er det jeg gikk i gang med, og det har mye med at jeg startet selskapet med en annen. Det å ha et team fra starten utgjorde en stor forskjell, for min del.

Hva er Fjong – og hvordan fikk dere ideen?
– Fjong er en plattform på nett hvor du kan leie ut klærne dine og leie klær. Det er privatpersoner som leier ut plagg, brands og forretninger leier ut til oss gjennom plattformen og tjener på det, og så vi kjøper også inn selv. Min co-founder og jeg fikk ideen, da vi innså hvor usmart vi konsumerte klær på. Vi kjøpte mengder av klær, og over flere år hopet det seg virkelig opp. Flere kjenner seg nok sikkert igjen når skapet er fullt av klær og så skal man rydde litt i de gamle klærne. Det er vanskelig å kaste, en tenker det eller det plagget kommer jeg til å bruke igjen.

Det er vanskelig å kaste eller rydde det helt bort. I følge Sifo har den gjennomsnittelige nordmann ca 359 plagg i skapet, og hvert femte henger ubrukt.
– Det du ser er penger henge i klesskapet ditt. Du ser hvor mye du har kjøpt som du aldri kommer til å bruke igjen. Aldri. Klesindustrien er en av de mest forurensede industrier i verden. Ved å leie klær kan du få variasjon i garderoben samtidig som du konsumerer klær på en mer bærekraftig måte fordi ressursene utnyttes bedre.

På spørsmål om hvor veien gikk videre, svarer Syverud at de begynte å fortelle om konseptet til folk.
– Og det var interesse der ute. Folk ville investere. Tidligere arbeidsgiver gikk inn som investor og styremedlem. Vi hadde fått en konvertibel låneavtale på starten med ca 750.000 kr i første runde, så ytterligere 100.000 kr av Innovasjon Norge. Vi sa opp jobbene etter det og jeg husker moren min ble bekymret. Det første året gikk med på å teste ut konseptet. Altså: Hva er det folk vil ha? Hvordan skal kan vi få det til? Vi fikk raskt tilgang på mer kapital gjennom folkefinansiering og fikk dobbel norgesrekord med høyest kvinneandel blant investorer på 83 %.

Gratulerer, imponerende! Har det alltid vært « a walk in the park» for Fjong?
– Som alle bedrifter, opplever også Fjong voksesmerter og branner. Det har gått på å ta beslutninger på hvilke muligheter vi skal la gå og stå inne for det. Og det har gått på bedriftens organisatoriske struktur. HR-delen er spennende og utfordrende, nettopp fordi vi er mennesker med følelser.

Hva har vært de viktigste milepælene i 2019?
– Det er gjort store oppgraderinger for å håndtere fremtidig logistikk, leveringsløsing og så har vi lansert pilot på klesabonnement hvor du betaler en månedspris og har tilgjengelig et antall plagg til en hver tid. Piloten er oppe og går nå med 30 testkunder. Så lanserer vi konseptet neste år.

Fjong er jo en digital plattform og halve staben deres er tech-utviklere. Er det viktig å være teknologibasert?
– Det er nok mange kvinner som kvier seg eller ikke vet så mye om teknologi, sånn at man ikke helt tørr å bevege seg på del galeien eller vet hvor man starter. Men jeg er ingen teknolog selv, og det er ikke noe man selv må kunne. Teknologi i seg selv gir heller ingen fortrinn, med mindre du har noe å bruke teknologien til.  For det er ikke teknologien som er interessant, men det er i kombinasjonen, synes jeg. Det er et viktig ankerpunkt, at man ikke lar seg avskrekke av teknologi. Hvis du ikke kan noe om temaet, stilles det større krav til at du finner de riktige partnere med deg. Vi fikk tidlig inn en co-founder som var tech-utvikler, og som er selve arkitekten bak plattformen.

Hvor er Fjong om 10 år?
– Teknologien bak Fjong, gjør den skalerbar med muligheter for å vokse internasjonalt. Så jeg tenker vi er en internasjonal utleietjeneste om 10 år. Vi har en pågående diskusjon i hvilken region vi skal starte, men vi ønsker å tilby tjenesten i flere land.

Travle tider?
– Veldig hektisk, dagene er teppelagt med møter.

INVESTERINGER

Nylig har du sammen med flere gründere fra Founders Collective startet et investeringsfond. Fortell litt om bakgrunnen.
– Fondet heter Unconventional Ventures, og det er et investeringsfond startet av Thea Messel som jobber i Danske bank og vi er flere gründere fra Founders Collective som støtter dette konseptet. Bakgrunnen for å starte fondet, er at man opplever at kvinnelige gründere har vanskeligere for å få kapital enn mannlige gründere. Det er klare tall på at kvinner og menn bedømmes ulikt. En forskningsrapport fra Stockholm School of Economics publisert i Harvard Business review viser at menn ofte får offensive spørsmål som hvordan de skal vokse videre, mens kvinner får spørsmål om hvordan beholde sin nåværende posisjon. Videre viser forskningen at hvis en gründer svarer offensivt, så får han eller hun tilgang på mer kapital.

I Norge er rundt 30% av alle nye oppstartsbedrifter etablert av kvinner og får så marginalt lite som to prosent av samlet investorkapital. I praksis betyr det kun to kroner av hver hundrelapp som bli investert. Til sammenligning flyter 80% av kapitalen til bedrifter startet av menn.
– Nettopp. Fondet ser på denne skjevheten som en investeringsstrategi, fordi det betyr at mange selskaper er underrepresenterte på kvinner, ulike kulturelle bakgrunn, LGBT og handicappede m.fl. Så det er egentlig en investeringsstrategi fordi en del forskning viser til at selskaper med mangfold gjør det bedre og har mer avkastning.

Hva investerer du i?
– Selv investerer jeg i Fjong, men jeg investerer også litt i aksjer og bolig. Veldig mye av kapitalen min har gått og går til Fjong og i boligen. Det lille jeg sparer opp, prøver jeg og investere i aksjer, og da prøver jeg å investere i børsnoterte selskaper av en viss størrelse utover hva vi investerer i Unconventional Ventures for å kunne balansere mellom bolig, start-up og de litt store, trygge selskapene. Jeg er opptatt av å plukke aksjer selv, og ikke nødvendigvis legge penger i fond. Hvis du plukker ca 15 ulike aksjer, så vil du i teorien oppnå nesten samme diversifisering som fond. I tillegg er det gøy å følge med på selskaper som jeg investerer i, fordi jeg har et tydeligere eierskap og mer kontroll over hva jeg investerer i.

Har du noen bøker du anbefaler om investering eller det å starte en bedrift?
– Den mest lærerike boka jeg har lest noen gang, leste jeg i sommer. Jeg leste den to ganger. «The Hard Thing About Hard Things» av Ben Horowitz som startet et VC selskap I Silicon Valley. Den handler om det å starte et selskap, som blir din baby og det er overlevelsen av babyen som står i fokus. En markert bok med en del eselører i.

Hva har vært din dårligste økonomiske investering?
– Jeg har ikke hatt mange investeringer som har gått i vasken, bank i bordet. I retrospekt bør jeg vel heller ha investert mer og tidligere i aksjer enn det jeg har gjort til nå.

TRE RÅD TIL DEG SOM VIL STARTE MED INVESTERINGER

– Prioritere å investere og sette deg inn i det. Jeg kjenner en del som sier at «nå har jeg investert i en ny jakke eller veske». Det er ikke å investere, det er forbruk. Vær bevisst på forbruk og investering, for å ha investert i noe betyr avkastning senere.

-Ikke ta til takke med fond, men bruk tid på investeringsstrategien din. Vær bevisst på hvilke selskaper du plukker til porteføljen din og plukk selskaper du forstår, særlig i starten – det gjør det enklere å komme i gang. Jeg kjenner en del menn, men ingen kvinner  som begynte å investere tidlig. Mennene har jobbet seg oppover som investorer, så det er mulig for alle.

-Ikke putt alle eggene i en kurv. Pass på å diversifiser og eksponer porteføljen din i ulike bransjer og regioner. Ha litt i bolig og børsnoterte selskaper og krydre det med start-ups, så du ikke mister alt i risikofylte investeringer.