Vaishali Lara Kathuria
16083
portfolio_page-template-default,single,single-portfolio_page,postid-16083,bridge-core-1.0.4,ajax_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-1.0,qode-theme-børsdamer,disabled_footer_bottom,qode_header_in_grid,wpb-js-composer js-comp-ver-5.7,vc_responsive

About This Project

VAISHALI LARA KATHURIA

Aksjananalytiker basert i New York. Tidligere jobbet i Oljefondet, og er profilert i dokumentarfilmen om Oljefondet ``Vikings vs Wolfes``
For meg handler finans, og nærmere bestemt investering, om et større samfunnsoppdrag.

 

SØVN OG MORGENRUTINER

Hvordan starter dagen din – noen morgenritualer du skal gjennom?
– Vanligvis står jeg opp kl 06.30 for å slå rushtrafikken på t-banen fra Brooklyn inn til Manhattan, men i disse COVID-19 tider så kommer det mer an på når jeg la meg kvelden før. Valgte kanskje feil yrke, men har veldig behov for 8-9 timer søvn.

 

Ingen morgen uten?
– Ingen morgen uten The Daily podcasten fra New York Times på ørene. Til frokost er det sitronvann, havregrøt med banan og en stor kopp (eller to) med chai.

 

 

 

JOBB

Når starter du?
– Jeg prøver å sette meg ved pulten på hjemmekontoret til kl.08.00. Det er da kjæresten har morgenmøte med teamet sitt, så da tenker jeg det blir en fin start for meg og. Viktig med noen holdepunkter i hverdagen, siden jeg tror det blir hjemmekontor her i USA noen måneder fremover dessverre.

 

Inntil nylig var jeg ansatt i Oljefondet i New York hvor jeg jobbet med allokering til fremvoksende markeder, men i mars byttet jeg jobb til et amerikansk investeringsfond. Gitt at startdatoen var 24.mars ble første dag på jobb hjemmeifra, og jeg har faktisk enda ikke satt fot inne på kontoret. Jeg dekker fremvoksende markeder her også, men nå på et selskapsnivå – så mindre makro og mer mikro med andre ord.

 

INVESTERINGER

 

Hvordan startet du å investere?
– For å ta et steg tilbake, så begynte ikke jeg i finans fordi jeg nødvendigvis drømte om å jobbe i den spesifikke bransjen. For meg handler finans, og nærmere bestemt investering, om et større samfunnsoppdrag. Vi bestemmer i bunn og grunn hva som er optimal kapitalallokering i samfunnet for å øke velstanden for flest mulig. I teorien er det funksjonen til en investor, noe jeg tror folk både innenfor og utenfor bransjen til tider overser.

 

Når det gjelder lidenskapen for fremvoksende markeder, så er den et direkte resultat av bakgrunnen min. Gjennom barndommen ble jeg ofte fascinert over hvordan to land; Norge og mine foreldres’ hjemland India, kunne være så forskjellige med tanke på velstand. I tillegg har jeg, gjennom de årlige turene til Delhi, fått gleden av å vitne den imponerende økonomiske veksten India har opplevd som har løftet millioner ut av fattigdom.

 

Som resultat landet jeg på interessen om å ville finne investeringsmuligheter i land som India som ikke bare øker velstanden bredt, men gjør det på en mer bærekraftig måte slik at man kan se positive endringer fra generasjon til generasjon.

 

Hva investerer du i – og til?
– Som resultat av jobben min, så investerer jeg i såkalte verdiaksjer i fremvoksende markeder.

 

Hva er din investeringsstrategi?
– En naturlig forlengelse av den holdningen til investering, er investeringsstrategien min å finne såkalte verdiaksjer – selskaper som er kanskje litt oversett av markedet, men som er nøkkelaktører i store, strukturelle samfunssendringer.

 

Bare for å gi et eksempel; blockchain teknologi er kanskje for oss nordmenn en måte på å effektivisere og demokratisere informasjon. For fremvoksende markeder kan det i tillegg være en nøkkelkilde til å oppnå økonomisk vekst. Et av de største barrierene til vekst i slike land er mangel på eiendomsrett – at man ikke har en måte på å bevise eierskap til ressurser som eiendom eller landområder. Det hindrer folk i å ta opp lån som kan hjelpe virksomhetene sine, som for eksempel et gårsbruk, fra å ekspandere – øke omsetningen og ansette flere mennesker.

 

Som økonomen Hernando de Soto argumenterer, så representerer blockchain en måte på å skape et sentralisert eiendomsregister som mennesker kan bruke som bevis og dermed sikkerhet i lån. Som investor så blir jobben å finne selskaper som kan tilrettelegge for denne utviklingen, og oppnå en høy avkastning på veien.

 

Og din dårligste økonomiske investering?
– Min dårligste økonomiske investering har egentlig ingenting med jobben min å gjøre, men jeg har alltid vært opptatt av å kjøpe mindre klær og heller prøve å finne kvalitetsplagg som varer. Jeg er over gjennomsnittlig glad i mote, men har siden tidlig 20 årene prøvd å holde meg unna kjedebutikker, og heller vært flink til å behandle klær og sko som investeringer som man sparer til. Med andre ord stiller jeg meg alltid spørsmålet: vil dette plagget være noe jeg kommer til å gå med når jeg er 40, og vil kvaliteten holde seg til da? Jo mer man har slike ting i skapet, jo mindre trang får man til å kjøpe noe nytt. Til sammen kan man bidra til å få klesbransjen, som ifølge FN er den andre mest forurensede industrien i verden, til å produsere mindre klær som vil gjøre underverker for miljøet.

 

Så neste gang du vurdere en topp til 200 kroner til kveldens fest – dropp det. Det er kanskje en billig investering, men ikke en som varer.

 

Har du bøker om investering/finans du anbefaler? 
– Den globale strategen og leder for fremvoksende markeder i Morgan Stanley Investment Management,  Ruchir Sharma, sin Breakout Nations fra 2013 er en god introduksjonsbok om man er interessert i mitt fagfelt.

 

Investeringsbøker er et godt fundament, men jeg får mer inspirasjon ved å lese avisen. Hvis du studerer finans eller økonomi og vil inn i bransjen, invester i Financial Times eller the Economist abonnement. Personlig har jeg lært mer av John Authers, som skrev for FT i 29 år og nå er finansspaltist for Bloomberg, enn de rene investeringsbøkene fra kjente investorer.

 

 

TRE RÅD TIL DEG SOM VIL STARTE MED INVESTERINGER

  • Begynn med det du kan noe om. En av de første aksjene jeg kjøpte personlig var et gammelt luksusmerke som jeg tenkte kom til å ha en renessanse – ikke bare raidet jeg vintagebutikker, men tjente noen slanter på aksjeinvesteringen min også.

 

  • Anse det som differensierer deg som en styrke. Fortsatt er det sånn at de fleste beslutningstakere i aksjemarkedet er ”hvite menn som pusher 50”. Skiller du deg ut, så har du kanskje en åpenbar fordel.

 

  • Finn små skatter. Apple aksjen dekkes av 45 analytikere på ”sell-side”, mens den jevne aksjen i fremvoksende markeder dekkes som regel av langt færre. Hvis du vil investere i en strukturell trend som for eksempel teknologi eller økt fokus på klima, prøv å holde deg unna ” the usual suspects” som allerede er dyre, men finn for eksempel mindre åpenbare selskaper som spiller på samme trend. Hva med en eiendomsaksje som bare investerer i datasentre? Eller en glassprodusent som produserer glass til solcellepaneler?

 

 

 

 

 

 

Category
Portett